Sjekk om disse påstandene stemmer
Selv om vi nordmenn i snitt har 359 plagg i klesskapet, hender det ofte at vi aldri har noe å ha på oss. Klærne våre kjennes for små eller for store, har feil farge eller er ikke bra nok for anledningen. Trangen til å hele tiden kjøpe nytt har ført til at klesindustrien er blitt en klimaversting. I tillegg medfører klesproduksjon ofte stort vannforbruk, forurensing og dårlige arbeidsvilkår.
Det gjør ikke noe om jeg fortsetter å kjøpe nytt, så lenge jeg kaster de brukte klærne i gjenbrukscontainere
Så enkelt er det ikke. Du husker kanskje bildene fra klesindustriens gravlund i den chilenske ørkenen? Bare det siste året har 40 000 tonn klær havnet her. Og de kommer fra hele verden. Asia, USA og Europa - kanskje også Norge. Fortsatt er det slik at mange av klærne våre går rett i søpla.
Hver og en av oss kjøper 13,3 kilo tekstiler i året, ifølge Østfoldforskning. Samtidig leverer hver nordmann i snitt seks kilo tekstiler til en eller annen form for retur eller gjenvinning. I tillegg kaster vi ytterligere 6-7 kilo tekstil rett i søpla, ifølge plukkanalyser fra restavfall. Totalt utgjør det over 13 kilo. Altså samme mengde som vi handler inn.
Så hvorfor kjøper vi hele tiden nye ting når hvert femte plagg i klesskapet vårt aldri eller sjelden blir brukt? I gjennomsnitt anskaffer vi oss 23,5 plagg i året. Ikke overraskende er det sokker vi kjøper mest av, etterfulgt av undertøy og gensere. Og selv om det å kjøpe brukt blir stadig mer populært, ettersom nettsteder og apper som Finn.no og Tise vokser fram, kjøper vi bare ett brukt plagg i året. Hele 86 prosent av alle klær vi kjøper er nye. Å kjøpe brukt er med andre ord mindre vanlig enn vi tror. Men det betyr jo også at forbedringspotensialet er stort.
Når etterspørselen etter brukte klær er så lav, ender det opp med at hele 97 prosent av klærne vi gir bort eksporteres til andre land. Ofte er ikke klærne våre like brukbare der som her hjemme. Da kan de i verste fall ende opp på en søppelfylling på andre siden av jorda. Røde Kors rapporterer at det aller meste av tekstilene de samler inn kan gjenbrukes eller gjenvinnes til andre produkter. Hvis plagget ditt er så ødelagt at det ikke kan repareres, skal du fortsatt legge det i en gjenbrukscontainer, og ikke i restavfallet. Det veier likevel ikke opp for klimagassutslippene ved det nye plagget du kjøper.
Klær er ikke et klimaproblem
Jo, produksjonen av klær og sko står faktisk for rundt 8 prosent av verdens utslipp. Til sammenligning står luftfarten, som lenge har vært ansett som en klimaversting, for rundt 3 prosent av utslippene.
Og det stopper ikke der. Dersom vi fortsetter i samme tempo, vil utslippene fra tekstilbransjen øke med 50 prosent innen 2030, ifølge Verdensbanken.
Derfor fant nylig EU fram sinnastemmen og sa de vil skjerpe kravene til klesbransjen. Det innebærer blant annet:
1. Forbud mot å ødelegge klær. Mange kleskjeder overproduserer klær og brenner tonn med plagg de ikke får solgt. Dette skal ikke lenger være lov.
2. Strengere regler rundt grønnvasking. Klesprodusentene bruker nå ord som «bærekraftig», «grønt» og «resirkulert» i hytt og pine. Nå skal det bli strengere kriterier for hva man har lov til å si.
3. Digitalt produktpass. Hvert plagg skal nå ha et obligatorisk pass som gir kunden informasjon om blant annet holdbarhet, produksjonsprosesser og reparasjon- og gjenvinningsmuligheter.
4. Mikroplast. Mengden mikroplast fra tekstiler skal bli regulert. Det rettes nå fokus mot forvask, merking og produksjonsprosessen.
5. Resirkulert materiale. Minimumskrav for hvor mye resirkulert materiale et produkt skal være laget av. Dette skal bidra til at produsentene lager klær som blir lettere å gjenvinne og at tekstilene får et lengre liv.
I tillegg har det kommet nye avfallsdirektiver fra EU, som gjør at vi innen 2025 må utvikle et eget og separat system for tekstilhåndtering. Det betyr at vi om tre år ikke lenger har lov til å kaste klær i søppelet.
Jeg kan ikke gjøre noe med det
Jo, det er noe du kan gjøre. Hvis vi i den rikeste delen av verden endrer forbruket vårt, vil det påvirke bransjen. Her er noen enkle grep:
1. La vær å kjøpe så mye nytt. Ta deg tid til å tenke deg om å spør deg selv om du virkelig trenger denne genseren eller buksa.
2. Bruk og ta vare på det du har. Vask plaggene dine riktig slik at de varer lengre og ikke vask dem for ofte. Og husk – du kan reparere ting som blir ødelagt.
3. Kjøp det du trenger brukt. Vi er veldig flinke til å gi bort klær, men bør bli mye flinkere til å kjøpe brukt fremfor nytt!
4. Kjøp kvalitet fremfor kvantitet. Og helst naturmaterialer framfor syntetiske.
- Hvis du har et antrekk du vet du ikke kommer til å bruke mer, prøv å selg eller gi det bort til noen som har lyst på det. Da vet du at plagget vil bli brukt videre,
6. Se etter miljømerking! Miljømerker som Svanemerket, GOTS (Global Organic Textile Standard) og Blomsten (EU ecolabel) stiller strengere miljøkrav til produsentene som sørger for mindre skade på natur og mennesker.
Ingen klær er klimavennlige
Dette er dessverre litt sant. Klær lages av mange ulike fibre, og noen har et større fotavtrykk på klimaet enn andre. Men all klesproduksjon medfører utslipp.
De syntetiske materialene som polyester, nylon, akryl, spandex, elastan, m.fl, har ofte lavere klimautslipp under produksjon, og mange egenskaper som naturmaterialer savner, men de er produsert av olje, og avgir mikroplast under bruk. Produksjonen av polyester alene tilsvarer et årlig CO2-utslipp på 700 millioner tonn – like mye som utslippet til 180 kullkraftverk.
Naturmaterialer som bomull, silke, ull, viskose, lin og bambus er utslippskrevende å produsere og krever store mengder vann og kjemikalier. (Økologisk bomull er produsert med mindre kjemikalier, men mer vann.) Men plagg produsert av naturfibre gjør mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast under bruk og vask.
De mest klimavennlige klærne er uansett de som allerede henger i skapet ditt!
