«Klimaendringene er ikke menneskeskapte»

Drivhuseffekten er ikke ny vitenskap. Allerede tidlig på 1800-tallet ble forskere klar over hvordan klimagasser i atmosfæren hjelper kloden med å holde på varmen. Gassen som har størst påvirkning er CO2. Den er en del av naturens kretsløp, men våre handlinger kan endre hvor store mengder som slippes ut i dette kretsløpet. I 1896 ble de første beregningene lagt fram av hvordan økte utslipp av CO2 kan føre til global oppvarming.

Denne mekanismen er blitt bekreftet med stadig større sikkerhet i årene etterpå. I sin siste rapport slår FNs klimapanel fast at kloden hittil er varmet opp med 1,1 grad etter den industrielle revolusjonen, Klimapanelet slår videre fast at denne oppvarmingen i all hovedsak er menneskeskapt. Den nye hovedrapporten forteller oss også hvordan menneskeskapte utslipp gjør at ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig. Eksempler på dette er hetebølger og kraftigere regnskyll.

Nivået av drivhusgasser i atmosfæren er høyere enn noen gang mens det har vært mennesker på jorda. Det har eksplodert de siste 150 årene, samtidig som vi oppdaget og forbrente store mengder fossil energi, som kull, olje og gass. Under forbrenningen dannes CO2, som holder seg lenge i atmosfæren og sender varmestråler fra jorda tilbake mot oss.

Målinger fra kjernen av isbreer viser at CO2-konsentrasjonen de siste 800.000 årene har variert mellom om lag 200-300 ppm. De siste 150 årene har den skutt i været, til over 420 ppm sommeren 2022. Stigningen har vært brattest de siste 50 årene, og økningen siste tiåret er på om lag 2.5 ppm per år, kraftigere enn noe tiår før.

CO2-nivået i atmosfæren er en viktig indikator som viser hvordan konsentrasjonen av klimagasser øker, og dermed hvordan den globale drivhuseffekten forsterkes. Heldigvis får vi god hjelp fra naturen som fanger og lagrer nesten halvparten av de menneskeskapte utslippene i vegetasjon og jord, og i havet. Men for havet skaper økt CO2 konsentrasjon nye problemer, med havforsuring, som gjør livet vanskelig for mange arter som ikke tåler surt vann så godt.

En annen klimagass med stor effekt er metan. Mennesker har bidratt til mer metan i atmosfæren gjennom utslipp fra blant annet jordbruk og husdyrhold, avfall og olje- og gassutvinning. Det ligger også enorme lagre med metan under permafrosten i arktiske strøk. Når bakken tiner, som følge av global oppvarming, kan metanet slippe ut, og dermed forsterke oppvarmingen.

Det er altså ikke bare utslippene av klimagasser vi mennesker påvirker, men også naturens evne til å holde på dem. Planter suger CO2 ut av lufta og lagrer den som karbon. Etter hvert som vi har lagt beslag på stadig større landområder har balansen i karbonkretsløpet blitt forrykket.

Samtidig som naturen er blitt tilført et stadig større «overskudd» av CO2 de siste tiårene, har de globale gjennomsnittemperaturene steget kraftig. De siste åtte årene er de varmeste som har vært målt. Sommeren 2022 har vært ekstremt varm i Amerika, Europa og deler av Asia, og mange tidligere varmerekorder er sprengt.

Beregningene til FNs miljøprogram viser at gjennomsnittstemperaturen ligger an til å øke 2,8 grader Celsius fram mot år 2100, dersom verden ikke øker innsatsen for å redusere klimagassutslippene.

Vi kan i verste fall få opp mot fem grader økning i global gjennomsnittemperatur i 2100, og da må vi mange millioner år tilbake i tid for å finne et klima som likner. Da levde det ikke moderne mennesker på jorda. Våre forfedre, Homo sapiens, utviklet seg trolig for omlag 600 000 år siden.

Områder i Norge har vært varmere enn i dag, men da skyldtes det jordas helningsvinkel og jordas plassering i jordbanen, som førte oss nærmere sola om sommeren enn vi er i dag. Oppvarmingen vi ser nå kan ikke forklares av dette. Sola er frikjent som årsak. Energien som kommer fra sola har enten vært konstant eller sunket siden 1750, og kan ha bidratt til maks ti prosent til oppvarmingen det siste hundreåret. De siste tiårene skulle temperaturen tvert i mot ha sunket, siden solinnstrålingen har vært lavere.

Et samlet norsk forskermiljø slår fast at dagens klimaendringer i all hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp.